Det finnes en type streben etter forbedring som egentlig leder oss bort fra oss selv. Vi forsøker å skjerpe oss, bli kvitt uvaner, meisle bort det vi tenker er feil eller ufullkomment. Men kanskje handler den dypeste veien ikke om å forbedre oss, men om å komme tilbake til det vi alltid har vært.

Michelangelo skal ha sagt, når han ble spurt hvordan han skapte sine mesterlige skulpturer:
“Jeg ser statuen i marmorblokken, og alt jeg gjør er å fjerne det overflødige.”

Slik kan også det indre arbeidet forstås. Det handler ikke om å gjøre seg selv bedre – som om vi i vår kjerne skulle være ufullkomne – men om å gi slipp på det som skjuler det guddommelige i oss. Å vende tilbake til vårt egentlige jeg, det evige vesenet av lys, kraft og kjærlighet som allerede er der.

Når vi forsøker å “forbedre” oss ved å kjempe mot uvaner, blir vi ofte sittende fast i en kamp mellom ideal og feil. Men i det øyeblikket vi skifter perspektiv – fra forbedring til erindring, fra kamp til klarhet – begynner noe annet å skje. Vi beveger oss fra å fokusere på feil, til å gjenkjenne vår sanne natur.

Den “Rå Sten” i oss trenger ikke å slipes for å bli god nok. Vi trenger bare å fjerne det som ikke hører til. Den trenger kjærlighet, ikke krav. Stillhet, ikke støy. Bevissthet, ikke dom.

Å meisle frem vårt indre lys er derfor en lyttende prosess. En invitasjon til å være nærmere det som er sant, vakkert og evig i oss.

I. S. og O. F.

Det gjorde dypt inntrykk på meg da jeg var på besøk i Stockholm for ett års tid siden og en kjær frimurer-broder forklarte hva som egentlig skjer inn i oss under våre spesielle ritualer i frimureriet. Det var under et studiemøte. I frimureriet møter vi elementene. Hva er disse elementene, og hvilken bruk har vi av dem? Hvordan påvirker disse krefter oss? Denne erfarne frimurerbroder forklarte med malende armbevegelser og engasjerte ord. Det var en vidunderlig opplevelse.

De fire elementene – jord, vann, luft og ild – representerer universelle krefter som er sentrale i esoteriske tradisjoner som frimureriet, teosofien og antroposofien. Disse elementalkreftene manifesterer seg som grunnleggende byggesteiner for både den materielle verden og menneskets indre utvikling. Gjennom innvielsesritualer og åndelig disiplin åpnes det en vei for at disse kreftene kan integreres i menneskets vesen, med målet om å skape det guddommelige mennesket som er i stand til å motta visdom fra det høye.

Elementalkreftenes natur og betydning

I både frimureriet og åndsvitenskapen tolkes elementene som mer enn fysiske fenomener. De er uttrykk for kosmiske prinsipper og åndelige krefter som virker i både naturen og mennesket. Jord representerer stabilitet, struktur og form; vann symboliserer livets strømmer, følelser og transformasjon; luft står for tanke, kommunikasjon og bevissthet; mens ild er vilje, transformasjon og guddommelig inspirasjon. Rudolf Steiner beskriver disse kreftene som et uttrykk for åndelige hierarkier, hvor vesener som samarbeider med menneskets utvikling vever elementene inn i både jordens evolusjon og individets åndelige vekst. Leadbeater utvider dette perspektivet ved å knytte elementene til de fire store devaordener, der hver deva fungerer som en kosmisk arkitekt for disse kreftene.

Innvielsesritualets rolle

I frimureriets innvielsesritualer kommer elementalkreftene til uttrykk gjennom seremonielle handlinger.  Vi får møte elementene for jord og vann, noe som symboliserer en forbindelse til det materielle og emosjonelle plan. Vi møter også luft og ild, som markerer en åpning mot høyere intellektuell og åndelig bevissthet. Ritualene fungerer som en dramaturgisk representasjon av menneskets reise fra det jordiske til det guddommelige. Gjennom disse handlingene inviteres vi til å bevisstgjøre, harmonisere og integrere de fire elementene i vår egen struktur.

Åndelig hjelp og beskyttelse

Både Rudolf Steiner og Charles Leadbeater beskriver hvordan høyere åndelige vesener, som devaene og englehierarkiene, hjelper mennesket med å bygge opp sin åndelige struktur. Disse vesener arbeider gjennom elementene for å forme kropp, sjel og ånd. Vi kan aktivt samarbeide med disse kreftene gjennom meditasjon, våre rituelle handlinger i frimureriet og gjennom indre disiplin. Dermed skapes balanse og vekst. Frimureriet gir også en særegen form for beskyttelse: gjennom symbolikk skjer det en gradvis åpning til høyere bevissthet, samtidig som vi ledes trygt gjennom utfordringene som oppstår ved kontakt med høyere krefter. Det blir ingen bardus og tvungen åpning. Det blir en gradvis integrering som vi kan invitere inn.

Kosmologisk, psykologisk og åndsvitenskapelig tolkning

Kosmologisk sett er elementene uttrykk for universelle energier som styrer både jordens evolusjon og menneskets åndelige utvikling. Psykologisk kan elementene tolkes som aspekter av menneskets indre liv: jord er kroppen, vann er følelsene, luft er tankene, og ild er viljen. Åndsvitenskapelig er elementene broer mellom det materielle og det guddommelige, som muliggjør transformasjon og oppvåkning.

Gjennom frimureriet og innsikt fra Steiner og Leadbeater kan vi forstå hvordan mennesket blir en aktiv deltaker i kosmos. Det guddommelige mennesket oppstår når elementene i oss balanseres og harmoniseres, slik at vi blir klare til å ta imot inspirasjon og visdom fra det høye. Dette er målet for innvielsene: å forvandle det jordiske mennesket til et åndelig vesen som kan delta i den kosmiske evolusjonen.

O.F.