Klikk p\u00e5 overskriften for \u00e5 ekspandere svaret.<\/p>\n\n
Frimureriet er en utviklingsvei som uttrykker seg via ritualer og symboler. Det er en vei som f\u00f8rer til selverkjennelse og til personlig utvikling gjennom refleksjon og tjeneste for andre. Det er en vei mot sannheten, men det er ikke sannheten i seg selv. Frimureriet er ikke dogmatisk og bekjenner seg derfor ikke til en bestemt religion eller politikk. Det er en slags skole som bringer folk sammen. I \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb skjer det gjennom mottoet: \u00abFrihet, Likhet og Brorskap\u00bb \u2014 budskapet fra den franske revolusjonen i 1789.<\/p>\n\n\n\n
Frimureriet er en filosofisk skole hvor frimureren l\u00e6rer hvordan de kan oppn\u00e5 selverkjennelse og selvutvikling gjennom livsstil, utdanning og fordypning i livets store sp\u00f8rsm\u00e5l, for sin egen skyld og for samfunnets beste.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 f\u00e5 fullt utbytte av frimureriet er det n\u00f8dvendig \u00e5 fordype seg og jobbe m\u00e5lrettet og iherdig. Frimureriet tilbyr sine symboler og allegorier, sine seremonier og sin historie, men det er opp til mureren selv \u00e5 trekke ut visdommen. Det presenteres ikke p\u00e5 et s\u00f8lvfat, men vil gradvis bli \u00e5penbart for den som fordyper seg.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
En frimurerorden er en samling av frimurerlosjer. Frimurere pr\u00f8ver \u00e5 praktisere frimureriets idealer og m\u00f8tes regelmessig i losjer for \u00e5 utf\u00f8re seremonier som uttrykker disse idealene, for \u00e5 studere sammen og ha frimurersamtaler med likesinnede.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Den internasjonale frimurerordenen for menn og kvinner \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb har sitt hovedkvarter i Paris og ble grunnlagt i 1893. Ordenen utmerker seg ved \u00e5 v\u00e6re en av de f\u00e5 i verden som tar inn b\u00e5de menn og kvinner p\u00e5 like vilk\u00e5r og er \u00e5pen for alle \u00e6rlige og oppriktige mennesker over 18 \u00e5r, uavhengig av kj\u00f8nn, rase, religion eller sosial status. “LE DROIT HUMAIN” har losjer i 58 land.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Den grunnleggende forskjellen er at \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb opptar b\u00e5de menn og kvinner p\u00e5 like vilk\u00e5r, men ogs\u00e5 at menn og kvinner utf\u00f8rer logens seremonielle arbeid sammen og er sammen om alle ritualer, ansvar og plikter. Andre ordener tar opp kun menn, noen f\u00e5 kun kvinner, og s\u00e5 er det ordener som tar opp b\u00e5de menn og kvinner, men hvor kj\u00f8nnene jobber hver for seg.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Det er fransk, og direkte oversatt betyr det “menneskeretten”, alts\u00e5 at mennesker er likeverdige og derfor har de samme rettighetene. Det er alts\u00e5 en rettighet for alle mennesker \u00e5 bli frimurere, uavhengig av kj\u00f8nn, rase, religion, dersom de oppfyller kriteriene. Det refererer ogs\u00e5 til naturlovene og den h\u00f8yere rettferdigheten eller meningen med menneskelivet til forskjell fra de menneskeskapte lovene. Det angir rettighetene og ansvaret som ethvert menneske er f\u00f8dt med, for eksempel de grunnleggende rettighetene sitert i den amerikanske uavhengighetserkl\u00e6ringen fra 1776:<\/p>\n\n\n\n
“Vi holder disse sannhetene for \u00e5 v\u00e6re selvinnlysende, at alle mennesker er skapt likeverdige, at de er gitt av Skaperen visse umistelige rettigheter, blant disse liv og frihet til \u00e5 s\u00f8ke lykken.”<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
De kan uttrykkes p\u00e5 mange m\u00e5ter, der \u00abfrihet, likhet og brorskap\u00bb er en av dem: \u00abFrihet\u00bb for den enkelte til \u00e5 f\u00f8lge sin egen samvittighet og utvikle sine evner og sin intellektuelle evne. “Likhet” for \u00e5 innse at alle mennesker er likeverdige i sin fysiske, mentale og \u00e5ndelige natur og fortjener samme respekt. \u00abBrorskap\u00bb som et gjensidig ansvar for \u00e5 st\u00f8tte og hjelpe hverandre.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Nei. Frimureriet omhandler livets grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l og derfor er noen frimurere kjent med religi\u00f8sitet og \u00e5pne for religion. Frimureriet arbeider til \u00e6re for “Den store verdensarkitekt” (et poetisk uttrykk for en kosmisk, kreativ og veiledende intelligens), og til “menneskehetens perfeksjon”. Uansett er frimureriet ikke en religion, og frimurere tilh\u00f8rer alle verdens religioner \u2013 eller ingen i det hele tatt. Frimureriet har ingen dogmer eller doktriner som styrer den enkelte frimurers livssyn eller livssyn, og dette er en viktig faktor n\u00e5r man s\u00f8ker etter en h\u00f8yere mening i livet. Hver frimurer st\u00e5r fritt til \u00e5 ha sine egne religi\u00f8se og politiske synspunkter.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Hvis man jobber til \u00abDen store verdensarkitekts\u00bb \u00e6re, er det n\u00f8dvendig \u00e5 tro p\u00e5 et kreativt prinsipp, en form for \u00e5ndelig intelligens som styrer universet. Hvordan man tror, \u200b\u200beller hvordan man tenker om dette, det er den enkeltes egen sak. Spr\u00e5ket som brukes for \u00e5 beskrive det er ofte h\u00f8ytidelig, figurativt og poetisk.<\/p>\n\n\n\n
Frimurere forestiller seg dette kreative prinsippet eller Gud p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter utfra sin bakgrunn, og de snakker om Gud p\u00e5 en symbolsk m\u00e5te.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Frimureriet har r\u00f8tter langt tilbake i tid, blant annet til de gamle mysterieskolene i Hellas og Egypt. Slik vi kjenner det i dag, stammer det fra middelalderens murerlaug, s\u00e6rlig fra kirkebyggerlaugene, hvis h\u00e5ndverkere hadde det privilegium \u00e5 ferdes fritt og utf\u00f8re sitt h\u00e5ndverk. Av den grunn ble de kalt \u00abfrimurere\u00bb av sine stedsbundne kolleger.<\/p>\n\n\n\n
Til \u00e5 begynne med var disse laugene – eller losjene, som de ogs\u00e5 kalte seg, kun “operative”, dvs. utelukkende samlet om \u00e5 l\u00f8se dagens byggeoppgave, men p\u00e5 slutten av 1600-tallet delte de seg i to deler, hvorav den ene fortsatt arbeidet med den praktiske konstruksjonen, mens den andre viet seg fullstendig til moralsk og symbolsk oppbyggelse av sine medlemmer og \u00e5pnet opp for ikke-operative murere. Disse logene ble kalt “spekulative” og frimureriet er i dag en fortsettelse av deres arbeid.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste storlosje ble grunnlagt i London i 1717 ved at en rekke spekulative losjer slo seg sammen, og det var slik frimureriet begynte som en organisasjonsform i nyere tid.<\/p>\n\n\n\n
Det sentrale symbolet i frimureriet er byggingen av kong Salomos tempel, og ulike verkt\u00f8y og aktiviteter fra murerfaget brukes symbolsk i frimureriet.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Frimurere m\u00f8tes noen kvelder i m\u00e5neden og starter med \u00e5 sette opp losjesalen. Logesalen er et st\u00f8rre rom hvor egne \u00abm\u00f8bler\u00bb og symboler er utplassert. Hver enkelt ting har sin spesielle plass og betydning.<\/p>\n\n\n\n
Alle er kledd i identiske hvite drakter (som kan l\u00e5nes ut) og g\u00e5r inn i logesalen. Her f\u00f8lger et spesielt ritual for \u00e5pningen av logen, stemningsfull musikk og et frimurerforedrag. Losjem\u00f8tet omfatter ogs\u00e5 temaer som enhver organisasjon eller forening m\u00e5 forholde seg til \u2014 praktiske, administrative ting som godkjenning av protokoll og lignende. Til slutt lukkes losjen igjen med et eget ritual.<\/p>\n\n\n\n
Etterp\u00e5 hjelper alle til med rydde ut av losjen. Etterp\u00e5 inntas litt mat og te\/kaffe, mens kveldens innhold diskuteres.<\/p>\n\n\n\n
Dersom et nytt medlem skal tas opp, eller om en frimurer skal f\u00e5 en ny grad, foreg\u00e5r en spesiell seremoni for dette i stedet for frimurerforelesningen. Et slikt m\u00f8te varer vanligvis lenger enn et vanlig m\u00f8te.<\/p>\n\n\n\n
Frimureriet er delt inn i grader, og for hver grad f\u00e5r frimureren ny kunnskap. Det nye medlemmet starter i 1. grad og kan, etter en \u00e5rrekke med iherdig studie av de ulike gradene og sidegradene, ende opp med \u00e5 oppn\u00e5 33. grad, som fullf\u00f8rer frimureriets gradssystem i \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb, som bruker den gamle og antagne skotske ritus.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
De skandinaviske losjene eier ikke eiendom selv, men har leid egnede steder, hvor losjens medlemmer setter opp et eget rom f\u00f8r hvert m\u00f8te, et tempel der hver ting og plasseringen av hver ting har sin egen symbolikk.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
De tidlige spekulative frimurerne ser ut til \u00e5 bygge p\u00e5 eldre ideer, tanker og filosofi, spesielt de symbolske tolkningene av bilder og geometri. Disse ideene og tankene forbinder tematisk frimureriet med en rekke bevegelser fra antikken gjennom middelalderen, med mysterieskolene i \u00f8st og antikkens Hellas og Egypt, den pytagoreiske skolen, Platon og nyplatonistene, gnostikere, hermetister, tempelriddere, Kabbalister, alkymister og rosenkreuzere – for \u00e5 nevne noen. Det er ogs\u00e5 inspirasjon fra renessansen og opplysningstiden.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
En frimurer forventes \u00e5 leve som et anstendig menneske – det vil si \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 oppn\u00e5 selverkjennelse, \u00e5 s\u00f8ke m\u00e5ter \u00e5 hjelpe andre p\u00e5, \u00e5 respektere ethvert synspunkt og \u00e5 holde l\u00f8ftene sine. Resultatet av dette arbeidet kan v\u00e6re selvutvikling.<\/p>\n\n\n\n
En frimurer forplikter seg ogs\u00e5 til \u00e5 betale sin frimurerkontingent og \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8tene i sin losje – ca. hver 14. dag unntatt i sommerm\u00e5nedene.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Nei, absolutt ikke. En sekt er en gruppe som plasserer sterk kontroll over medlemmenes tanker, tro og handlinger, mens frimureriet er ganske udogmatisk. Frimureriet er heller ikke hemmelig, men holder sine ritualer hemmelige av kun seremonielle \u00e5rsaker, og frimureriet har aldri fors\u00f8kt \u00e5 skjule sin eksistens.<\/p>\n\n\n\n
Det er selvsagt en privatsak for hver enkelt, hvem du vil fortelle at du er frimurer, akkurat som med s\u00e5 mye annet du kan v\u00e6re medlem av. Opp gjennom \u00e5rene har frimurere kanskje v\u00e6rt litt tilbakeholdne med \u00e5 snakke om medlemskapet sitt \u2013 l\u00e6rt blant annet av forf\u00f8lgelsen som frimurere ble utsatt for under nazismen. Og enda lenger tilbake i tid, da frimurere ble forfulgt av inkvisisjonen.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Frimureriet holder sine ritualer hemmelige for ikke \u00e5 \u00f8delegge opplevelsen for de som skal tas opp. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir ritualene en samlende mekanisme for frimurere. Ritualene er symboler for det i livet som ikke kan beskrives med ord. N\u00e5r flere mennesker er samlet til samme form\u00e5l, kan de formidle sine erfaringer med hverandre gjennom symboler, som da virker hemmelige for de som ikke har hatt disse opplevelsene.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Ordet okkult<\/em> betyr “noe skjult” og esoterisk betyr “noe indre” eller “for den innviede”. Frimureriet er p\u00e5 denne m\u00e5ten b\u00e5de okkult og esoterisk, da frimurere s\u00f8ker etter en dypere mening og en h\u00f8yere sannhet p\u00e5 det indre planet i samsvar med frimureriets idealer, form\u00e5l og moral.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>17. Er frimureriet involvert i politisk aktivitet?<\/h4><\/div>\nNei. En frimurer har sin frihet til \u00e5 tilh\u00f8re et hvilket som helst politisk parti, men forventes \u00e5 overholde landets lover og regler. Frimureriet har ingen politiske m\u00e5l eller interesser, og frimurere diskuterer tradisjonelt ikke politikk p\u00e5 sine m\u00f8ter, nettopp for \u00e5 ikke la politikk forstyrre harmonien blant frimurerne.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>18. Hvor mange typer frimureri finnes det i verden?<\/h4><\/div>\nRundt om i verden er det mange forskjellige ordener. \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb skiller seg ut ved \u00e5 ta opp b\u00e5de menn og kvinner som arbeider p\u00e5 like fot (se ogs\u00e5 punkt 3).<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>19. Kan frimurere fra andre frimurerordener bes\u00f8ke “LE DROIT HUMAIN”?<\/h4><\/div>\nJa. “LE DROIT HUMAIN” gjenkjenner andre frimurerordner og tar imot bes\u00f8k fra dem.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>20. Hva er en “rite” som “den skotske rite”?<\/h4><\/div>\nEn seremoni er styrt av et rituale, nesten som et skuespill er styrt av et manus. Den gamle og antagne skotske ritus er et system med 33 grader, og denne riten styrer seremoniene til “LE DROIT HUMAIN”.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>21. Hva skjer under en frimurerinnvielse?<\/h4><\/div>\nEn innvielse er en formell, seremoniell opptakelse av et nytt medlem, hvor frimureriets skikker og symboler blir forklart for det nye medlemmet. Det er som et drama der personen som skal initieres er hovedpersonen. For \u00e5 oppleve den fulle effekten av innvielsen b\u00f8r man ikke pr\u00f8ve \u00e5 finne ut p\u00e5 forh\u00e5nd hva som skal skje. Ordet innvielse er det samme som \u00abinitiering\u00bb og betyr billedlig \u00ab\u00e5 g\u00e5 inn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n\u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb sine innvielser og ritualer hviler p\u00e5 respekt for det enkelte menneske.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>22. Avlegger frimurere en ed?<\/h4><\/div>\nUnder innvielsesseremonien avlegger det nye medlemmet en ed p\u00e5 \u00e5 strebe etter \u00e5 leve et liv i samsvar med frimureriets idealer og holde ritualer og symboler for seg selv.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>23. Hvorfor er frimureriet opptatt av symboler?<\/h4><\/div>\nFrimureriet er et symbolsystem med det spesielle form\u00e5l at den enkelte skal utvikle og oppn\u00e5 full selverkjennelse og tjene andre. Selv om du vanligvis ikke tenker p\u00e5 det, er det symboler overalt. Livet er strukturert av symboler p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der. Frimureriet bruker visse spesielle symboler for \u00e5 uttrykke sine ideer og idealer.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>24. Hvilke spesielle symboler finnes i frimureriet?<\/h4><\/div>\nDe to mest kjente frimurersymbolene er den rette vinkelen og passeren, som ogs\u00e5 finnes i “LE DROIT HUMAIN” sitt emblem. Den rette vinkelen kan sies \u00e5 representere materie, og passeren \u00e5 representere \u00e5nd og bevissthet. Dette er en tolkning av disse symbolene. Det faktum at den rette vinkelen og passeren s\u00e5 ofte vises sammen, antyder at materie og \u00e5nd er gjensidig avhengige.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>25. Hvordan er “LE DROIT HUMAIN” organisert?<\/h4><\/div>\n“LE DROIT HUMAIN” har sitt hovedkvarter i Paris, der ordenen ble grunnlagt. Det h\u00f8yeste r\u00e5d er \u00f8verste myndighet, og best\u00e5r av representanter fra hele verden. Styreleder i dette r\u00e5det er administrativ leder og h\u00f8yeste seremonielle tjenesteperson i ordenen. Et land eller en region med minst fem losjer og flere enn 100 medlemmer kan bli en selvstendig f\u00f8derasjon med egen administrasjon, som avgj\u00f8r seremonielle saker og representerer landet\/regionen i Det h\u00f8yeste r\u00e5d.<\/p>\n\n\n\nLosjene er grunnlaget for alt frimurerarbeid, og hver frimurer tilh\u00f8rer en lokal losje. I Danmark er det tre slike losjer \u2014 i Aalborg, Aarhus og K\u00f8benhavn. I Norge er det en losje i Stavanger og en i Drammen. I Sverige er det losjer i Stockholm og V\u00e4nersborg og en triangel (en losje under oppbygging) i Malm\u00f6. Danmark, Norge og Sverige utgj\u00f8r til sammen Den skandinaviske f\u00f8derasjon. Beslutninger av st\u00f8rre omfang tas p\u00e5 F\u00f8derasjonens \u00e5rlige konvent etter behandling i Det f\u00f8derale r\u00e5det, som er et koordinerende organ i Den skandinaviske f\u00f8derasjonen.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>26. Hvordan er en losje bygget opp?<\/h4><\/div>\nLosjene i Den skandinaviske f\u00f8derasjon har ikke et kontor med ansatte til \u00e5 styre losjens anliggender. Dette ivaretas av medlemmene i den enkelte losje, som velges demokratisk for ett \u00e5r av gangen til ulike verv, blant annet en kasserer og en sekret\u00e6r, som tar seg av de administrative oppgavene p\u00e5 fritiden. Andre har seremonielle oppgaver, som Seremonimester.<\/p>\n\n\n\n\u00d8verste myndighet i losjen har b\u00e5de seremonielle og administrative oppgaver og kalles Mester.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>27. Er losjens ledelse demokratisk?<\/h4><\/div>\nVedtak vedr\u00f8rende losjen fattes i losjens styre, som m\u00f8tes ca. m\u00e5nedlig. Styret er sammensatt av noen av losjens offiserer, det vil si de demokratisk valgte medlemmene til disse embetene. De velges for ett \u00e5r av gangen, og gjenvalg kan skje.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>28. Er det ulike grader i frimureriet?<\/h4><\/div>\nJa, det er tre grunnleggende grader: 1. grad er l\u00e6rlinggraden, som er startstadiet for frimureren, hvor du l\u00e6rer det grunnleggende om frimureriet og om 1. grads s\u00e6rlige budskap. I 1. grad har man ikke stemmerett eller talerett under den seremonielle delen av m\u00f8tene. Etter dette kommer 2. grad \u2014 svennegraden, som er et mer avansert l\u00e6ringsstadium der medlemmet kan utf\u00f8re visse oppgaver og delta i diskusjonene p\u00e5 en mer dyptg\u00e5ende m\u00e5te. Svenner har tale- og stemmerett. Til slutt kommer 3. grad \u2014 mestermurergraden, der medlemmet kan delta i losjens arbeid p\u00e5 alle niv\u00e5er.<\/p>\n\n\n\nI tillegg finnes mange h\u00f8yere grader og to sidegrader.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>29. Hvem kan bli medlem av “LE DROIT HUMAIN”?<\/h4><\/div>\nAlle kvinner og menn kan s\u00f8ke om medlemskap n\u00e5r de er fylt 18 \u00e5r, er frie (dvs. har ingen personlige forpliktelser eller begrensninger som hindrer dem i \u00e5 opptre som frimurer) og har god anseelse (dvs. er villige til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 leve iht. frimureriets idealer og ikke har noe kriminelt utest\u00e5ende med andre mennesker).<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>30. Hvordan s\u00f8ker man om \u00e5 bli medlem?<\/h4><\/div>\nDu kan s\u00f8ke av egen fri vilje med ditt eget \u00f8nske om \u00e5 bli medlem hos en frimurer du kjenner, eller per telefon eller e-post til losjen. Se KONTAKT eller LOGER.<\/p>\n\n\n\nDu vil da bli kontaktet og avtale et bes\u00f8k av to av logens medlemmer. Her f\u00e5r du mulighet til \u00e5 diskutere hva medlemskapet inneb\u00e6rer, snakke om deg selv og dine forventninger. Hvis du bestemmer deg for \u00e5 bli frimurer, m\u00e5 du fylle ut et s\u00f8knadsskjema. Medlemskapet er bindende i minst 3 \u00e5r, og det er derfor viktig at den enkelte er fullstendig klar over hva det inneb\u00e6rer.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<\/path><\/path><\/svg><\/span>31. Hvor lang tid tar det \u00e5 bli medlem av \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb?<\/h4><\/div>\nDet kan ta en stund, kanskje opptil \u00bd \u00e5r, avhengig av n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret prosessen starter. Dette gj\u00f8res n\u00f8ye for \u00e5 sikre at s\u00f8keren ikke opptrer overilet, men i hjertet har et oppriktig \u00f8nske om \u00e5 bli frimurer.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Nei. En frimurer har sin frihet til \u00e5 tilh\u00f8re et hvilket som helst politisk parti, men forventes \u00e5 overholde landets lover og regler. Frimureriet har ingen politiske m\u00e5l eller interesser, og frimurere diskuterer tradisjonelt ikke politikk p\u00e5 sine m\u00f8ter, nettopp for \u00e5 ikke la politikk forstyrre harmonien blant frimurerne.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Rundt om i verden er det mange forskjellige ordener. \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb skiller seg ut ved \u00e5 ta opp b\u00e5de menn og kvinner som arbeider p\u00e5 like fot (se ogs\u00e5 punkt 3).<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Ja. “LE DROIT HUMAIN” gjenkjenner andre frimurerordner og tar imot bes\u00f8k fra dem.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
En seremoni er styrt av et rituale, nesten som et skuespill er styrt av et manus. Den gamle og antagne skotske ritus er et system med 33 grader, og denne riten styrer seremoniene til “LE DROIT HUMAIN”.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
En innvielse er en formell, seremoniell opptakelse av et nytt medlem, hvor frimureriets skikker og symboler blir forklart for det nye medlemmet. Det er som et drama der personen som skal initieres er hovedpersonen. For \u00e5 oppleve den fulle effekten av innvielsen b\u00f8r man ikke pr\u00f8ve \u00e5 finne ut p\u00e5 forh\u00e5nd hva som skal skje. Ordet innvielse er det samme som \u00abinitiering\u00bb og betyr billedlig \u00ab\u00e5 g\u00e5 inn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb sine innvielser og ritualer hviler p\u00e5 respekt for det enkelte menneske.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Under innvielsesseremonien avlegger det nye medlemmet en ed p\u00e5 \u00e5 strebe etter \u00e5 leve et liv i samsvar med frimureriets idealer og holde ritualer og symboler for seg selv.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Frimureriet er et symbolsystem med det spesielle form\u00e5l at den enkelte skal utvikle og oppn\u00e5 full selverkjennelse og tjene andre. Selv om du vanligvis ikke tenker p\u00e5 det, er det symboler overalt. Livet er strukturert av symboler p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der. Frimureriet bruker visse spesielle symboler for \u00e5 uttrykke sine ideer og idealer.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
De to mest kjente frimurersymbolene er den rette vinkelen og passeren, som ogs\u00e5 finnes i “LE DROIT HUMAIN” sitt emblem. Den rette vinkelen kan sies \u00e5 representere materie, og passeren \u00e5 representere \u00e5nd og bevissthet. Dette er en tolkning av disse symbolene. Det faktum at den rette vinkelen og passeren s\u00e5 ofte vises sammen, antyder at materie og \u00e5nd er gjensidig avhengige.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
“LE DROIT HUMAIN” har sitt hovedkvarter i Paris, der ordenen ble grunnlagt. Det h\u00f8yeste r\u00e5d er \u00f8verste myndighet, og best\u00e5r av representanter fra hele verden. Styreleder i dette r\u00e5det er administrativ leder og h\u00f8yeste seremonielle tjenesteperson i ordenen. Et land eller en region med minst fem losjer og flere enn 100 medlemmer kan bli en selvstendig f\u00f8derasjon med egen administrasjon, som avgj\u00f8r seremonielle saker og representerer landet\/regionen i Det h\u00f8yeste r\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n
Losjene er grunnlaget for alt frimurerarbeid, og hver frimurer tilh\u00f8rer en lokal losje. I Danmark er det tre slike losjer \u2014 i Aalborg, Aarhus og K\u00f8benhavn. I Norge er det en losje i Stavanger og en i Drammen. I Sverige er det losjer i Stockholm og V\u00e4nersborg og en triangel (en losje under oppbygging) i Malm\u00f6. Danmark, Norge og Sverige utgj\u00f8r til sammen Den skandinaviske f\u00f8derasjon. Beslutninger av st\u00f8rre omfang tas p\u00e5 F\u00f8derasjonens \u00e5rlige konvent etter behandling i Det f\u00f8derale r\u00e5det, som er et koordinerende organ i Den skandinaviske f\u00f8derasjonen.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Losjene i Den skandinaviske f\u00f8derasjon har ikke et kontor med ansatte til \u00e5 styre losjens anliggender. Dette ivaretas av medlemmene i den enkelte losje, som velges demokratisk for ett \u00e5r av gangen til ulike verv, blant annet en kasserer og en sekret\u00e6r, som tar seg av de administrative oppgavene p\u00e5 fritiden. Andre har seremonielle oppgaver, som Seremonimester.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8verste myndighet i losjen har b\u00e5de seremonielle og administrative oppgaver og kalles Mester.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Vedtak vedr\u00f8rende losjen fattes i losjens styre, som m\u00f8tes ca. m\u00e5nedlig. Styret er sammensatt av noen av losjens offiserer, det vil si de demokratisk valgte medlemmene til disse embetene. De velges for ett \u00e5r av gangen, og gjenvalg kan skje.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Ja, det er tre grunnleggende grader: 1. grad er l\u00e6rlinggraden, som er startstadiet for frimureren, hvor du l\u00e6rer det grunnleggende om frimureriet og om 1. grads s\u00e6rlige budskap. I 1. grad har man ikke stemmerett eller talerett under den seremonielle delen av m\u00f8tene. Etter dette kommer 2. grad \u2014 svennegraden, som er et mer avansert l\u00e6ringsstadium der medlemmet kan utf\u00f8re visse oppgaver og delta i diskusjonene p\u00e5 en mer dyptg\u00e5ende m\u00e5te. Svenner har tale- og stemmerett. Til slutt kommer 3. grad \u2014 mestermurergraden, der medlemmet kan delta i losjens arbeid p\u00e5 alle niv\u00e5er.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg finnes mange h\u00f8yere grader og to sidegrader.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Alle kvinner og menn kan s\u00f8ke om medlemskap n\u00e5r de er fylt 18 \u00e5r, er frie (dvs. har ingen personlige forpliktelser eller begrensninger som hindrer dem i \u00e5 opptre som frimurer) og har god anseelse (dvs. er villige til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 leve iht. frimureriets idealer og ikke har noe kriminelt utest\u00e5ende med andre mennesker).<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Du kan s\u00f8ke av egen fri vilje med ditt eget \u00f8nske om \u00e5 bli medlem hos en frimurer du kjenner, eller per telefon eller e-post til losjen. Se KONTAKT eller LOGER.<\/p>\n\n\n\n
Du vil da bli kontaktet og avtale et bes\u00f8k av to av logens medlemmer. Her f\u00e5r du mulighet til \u00e5 diskutere hva medlemskapet inneb\u00e6rer, snakke om deg selv og dine forventninger. Hvis du bestemmer deg for \u00e5 bli frimurer, m\u00e5 du fylle ut et s\u00f8knadsskjema. Medlemskapet er bindende i minst 3 \u00e5r, og det er derfor viktig at den enkelte er fullstendig klar over hva det inneb\u00e6rer.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
Det kan ta en stund, kanskje opptil \u00bd \u00e5r, avhengig av n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret prosessen starter. Dette gj\u00f8res n\u00f8ye for \u00e5 sikre at s\u00f8keren ikke opptrer overilet, men i hjertet har et oppriktig \u00f8nske om \u00e5 bli frimurer.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n