{"id":3076,"date":"2023-04-04T21:32:01","date_gmt":"2023-04-04T19:32:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/om-oss\/"},"modified":"2023-06-17T20:10:52","modified_gmt":"2023-06-17T18:10:52","slug":"om-oss","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/om-oss\/","title":{"rendered":"Om oss"},"content":{"rendered":"\n
\n
\n

Til alle tider har folk samlet seg i grupper for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 meningen med livet. Gjennom ritualer og symboler fant de hjelp til \u00e5 komme i kontakt med \u00e5ndelige prinsipper og en vei til forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n

Det som gj\u00f8r frimureriet virkelig unikt er at det bygger p\u00e5 de gamle mysterietradisjonene og anerkjenner den spesielle verdien av l\u00e6ring gjennom ritualer og symboler.<\/p>\n\n\n\n

Frimureriet skilte seg ut som en uavhengig organisasjon f\u00f8rst i 1717, da den engelske storlosjen ble grunnlagt i London av engelske losjer. Den sprang ut av de mange losjene med operative murere fra murerlaug, som fra 1100-tallet reiste rundt i Europa og bygde de gotiske katedralene. Nettopp fordi de ikke var stedsbundne, men frie til \u00e5 reise rundt, ble de kalt frimurere, og derfor ble navnet p\u00e5 organisasjonen frimureriet.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 sine reiser rundt om i Europa ble de konfrontert med mange av de filosofiske og \u00e5ndelige tankene som r\u00f8rte seg. En sammensmeltning av det og tankegrunnlaget i mysterietradisjonene ble opphavet til frimureriets ritualer, hvor mange av symbolene er hentet fra byggekunstens verkt\u00f8y. H\u00e5ndverkerne ble spekulative og \u00e5pnet losjene sine for en bredere krets.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
<\/span>
\n
\"\"<\/a>
Dette verket, “Way to Enlightenment” er et litografi av den franske kunstneren Mercereau Charles (1867 AD – 1938 AD). Vi kan se mennesker fra alle nasjoner komme til himmeldronningens alter i sin s\u00f8ken etter opplysning.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n

Etter stiftelsen av storlosjen i London i 1717 spredte frimureriet seg i Europa med dannelsen av nye losjer og kom i 1732 til Frankrike. Dette var losjer grunnlagt av menn, for menn, noe som ikke var bemerkelsesverdig n\u00e5r man tenker p\u00e5 kvinnens rolle p\u00e5 den tiden og det faktum at frimureriet sprang ut fra de frie murerne, som alle var menn.<\/p>\n\n

V\u00e5r orden \u2013 Den internasjonale frimurerorden for menn og kvinner \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb \u2013 ble dannet i 1899 som en uavhengig orden der menn og kvinner deltok p\u00e5 like fot. Slik er det fortsatt, selv om holdningen om at bare menn kan v\u00e6re frimurere fortsatt er utbredt.<\/p>\n\n

V\u00e5r ordens opprinnelse er at losjen \u00abDe frie tenkere\u00bb, som var del av en orden som skilte seg fra den franske storlosjen i 1882, tok inn en kvinne ved navn Maria Deraismes i 1882. Hun ble den f\u00f8rste kvinnelige frimureren i denne losjen. \u00abDe frie tenkerne\u00bb gjorde dette for \u00e5 hedre henne for en stor humanit\u00e6r innsats og hadde ikke sett for seg problemene det ville medf\u00f8re. “De frie tenkerne” ble ganske enkelt ekskludert!<\/p>\n\n

Maria Deraismes’ losjebr\u00f8dre ble imidlertid stadig mer overbevist om urettferdigheten som ble beg\u00e5tt ved \u00e5 ikke gi kvinner adgang til frimureriet. De holdt sammen, og den 14. mars 1893 tok de opp enda 13 kvinner.<\/p>\n\n

Den 4. april samme \u00e5r etablerte den nye gruppen losjen \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb \u2014 navnet betyr \u00abMenneskeretten\u00bb og understreker deres syn p\u00e5 at det er en menneskerett for b\u00e5de menn og kvinner \u00e5 bli frimurere. I 1899 dannet de s\u00e5 v\u00e5r orden med Det h\u00f8yeste r\u00e5d i Paris. I tiden som fulgte har det dukket opp mange nye losjer rundt om i verden, og i dag er ordenen v\u00e5r verdensomspennende og i de fleste land anerkjent som en regul\u00e6r frimurerorden.<\/p>\n\n

Den internasjonale frimurerorden for menn og kvinner \u00abLE DROIT HUMAIN\u00bb grunnla sin f\u00f8rste losje i Skandinavia i dav\u00e6rende Christiania (n\u00e5 Oslo) i 1912, i K\u00f8benhavn i 1917 og i Stockholm i 1918. Dette er losjene som Den skandinaviske f\u00f8derasjon i dag bygger videre p\u00e5.<\/p>\n\n

\n
\n

“LE DROIT HUMAIN” \u2014 navnet betyr “Menneskeretten”<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>

\"\"<\/figure><\/div>\n\n
Organisasjon<\/h5>\n\n

I Skandinavia er v\u00e5r ordens norske, svenske og danske losjer knyttet sammen i Den skandinaviske f\u00f8derasjon, som hvert femte \u00e5r velger en representant til Det h\u00f8yeste r\u00e5d i Paris, som er ordenens h\u00f8yeste myndighet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Til alle tider har folk samlet seg i grupper for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 meningen med livet. Gjennom ritualer og symboler fant de hjelp til \u00e5 komme i kontakt med […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"advgb_blocks_editor_width":"","advgb_blocks_columns_visual_guide":"","advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_EventAllDay":false,"_EventTimezone":"","_EventStartDate":"","_EventEndDate":"","_EventStartDateUTC":"","_EventEndDateUTC":"","_EventShowMap":false,"_EventShowMapLink":false,"_EventURL":"","_EventCost":"","_EventCostDescription":"","_EventCurrencySymbol":"","_EventCurrencyCode":"","_EventCurrencyPosition":"","_EventDateTimeSeparator":"","_EventTimeRangeSeparator":"","_EventOrganizerID":[],"_EventVenueID":[],"_OrganizerEmail":"","_OrganizerPhone":"","_OrganizerWebsite":"","_VenueAddress":"","_VenueCity":"","_VenueCountry":"","_VenueProvince":"","_VenueState":"","_VenueZip":"","_VenuePhone":"","_VenueURL":"","_VenueStateProvince":"","_VenueLat":"","_VenueLng":"","_VenueShowMap":false,"_VenueShowMapLink":false,"footnotes":""},"ldh-units":[],"class_list":["post-3076","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"coauthors":[],"author_meta":{"author_link":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/author\/tmp2_chafb4\/","display_name":"tmp2_chafb4"},"relative_dates":{"created":"Publisert 3 \u00e5r siden","modified":"Oppdatert 3 \u00e5r siden"},"absolute_dates":{"created":"Publisert 4. april 2023","modified":"Oppdatert 17. juni 2023"},"absolute_dates_time":{"created":"Publisert 4. april 2023 9:32 PM","modified":"Oppdatert 17. juni 2023 8:10 PM"},"featured_img_caption":"","featured_img":false,"series_order":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/PfyV9I-NC","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3076","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3076"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3076\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3077,"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3076\/revisions\/3077"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3076"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldh-units","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.droit-humain.dk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/ldh-units?post=3076"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}